#3: Because maybe,


I dag har jeg ledd av han som måtte fortelle hele klassen at han skulle på do, selv om han ikke skulle det, og jeg har sukket over den dårlig kvaliteten på kopien min, som egentlig var en kopi av en kopi av en kopi av en kopi av en utskrift. Litt ruskete i fargene altså, litt som tåken som skygger for himmelen og som er full av dråper som ikke regner, men som bare dugger litt, i hår og i øyevipper. Og når man blir dugget ned av tåke, da synes jeg egentlig det er helt greit at jeg sitter hjemme og synger med til Wonderwall. Du vet den sangen alle gutter spiller på gitar til kjæresten sin, den sangen som egentlig er litt oppbrukt, og som man helst ikke skal like høyt, hvertfall ikke blant de jeg kjenner. Men du er fremdeles min vidundervegg, kjære blogg, og kanskje liker jeg å klusse på deg. Kanskje.

9 spiser syltetøy:

maren said...

helvetesuker burde ikke finnes, jeg klikker :(

Ida said...

Jeg liker sangen høyt. Og blant de jeg kjenner, tror jeg det er ok.

Vutarie said...

maren: indeeeeeed

ida: yay! :D

Unrealized Fish said...

i know. jeg har bare tendenser til å måtte klage over skolearbeid, noe som alt for ofte går ut over nettverk på internett etc..

Dvergpingvin said...

You're my wonderwahahahall. Sånn er den og den er jo fin!

Kristin Vicious said...

Jeg vil svare på spørsmålet du stilte i det forrige innlegget, det om fine sanger. Du MÅ høre Calexico/Iron & Wine med Dark Eyes! Veldig fin sang indeed.

Vutarie said...

UF: jau, me2

kristin: will do! 8)

Christine said...

søt blogg :)

emilija said...

elsker wonderwall(høyt)!!