#19: Søndagskonkurranse


I dag er det søndag, og det betyr at det er duket for BEDA-konkurranse!
Slik foregår det: Jeg skriver en tekst sett gjennom øynene til noe vi omgir oss med, og så må dere gjette hva jeg er. Dere sender svaret deres til meg, og jeg trekker en vinner som vil få en premie. Hvis ingen, av en eller annen rar grunn, greier å gjette svaret, gir jeg premie til den som kom nærmest. Konkurransen vil være åpen for deltakelse helt frem til neste søndag. (Jeg kommer til å offentliggjøre navnet på alle vinnerne i mai)

Svaret på forrige konkurranse var: Kart

BEDA 3:
Jeg blir så utrolig irritert! Og vet du hvorfor? Fordi dere - altså mennesker - slår meg hele tiden. Det gjør faktisk vondt når man slår, selv om jeg ikke har to bein og to hender. Eller altså jo, av og til har jeg hender. Men det er ikke poenget. Poenget er at jeg har følelser jeg også. Og nå har jeg har blåmerker overalt på innsiden. Jeg vet sannelig nesten ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg tror kanskje jeg må ta det opp med sjefen min, Ben, på mandag.

I begynnelsen skrek jeg. Det er jo egentlig en naturlig ting å gjøre når noen slår deg, synes du ikke? Det vil jeg tro. Så jeg skrek. Først på et ganske normalt volum vil jeg si, bare et vanlig "au". Men etterhvert som dere forsatte å slå, skrek jeg bare høyere. Høyere og høyere helt til jeg trodde at jeg greide å nå inn til dere, å få litt sympati. Jeg skrek helt til jeg trodde det var over. Men sånn gikk det nok ikke. For neste dag, da begynte det igjen. Jeg skrek og dere slo. Og sånn har det egentlig forsatt i fryktelig lang tid.

Nå hender det faktisk at jeg lar være å skrike, for å straffe dere. Jeg har nemlig funnet ut at måten å få dere ned i søla på, det er å ti helt stille. Hvis jeg ikke lager en lyd, da er det jeg som er mesteren. Og jeg rett og slett elsker det øyeblikket når dere legger merke til stillheten min. Jeg ler innvendig når dere ser meg, og øynene deres vider seg ut i sjokk, og dere løper rundt som gale fordi dere rett og slett ikke takler at jeg ikke lager lyd. Det er så utrolig gøy! Men for at jeg kan forsette med å plage dere, må jeg passe på å ha en fin balansegang. Hvis jeg er stille hver eneste dag blir jeg nemlig skiftet ut - og det er jo teit. Så derfor har jeg altså vondt, etter at dere har slått meg om og om igjen, hver eneste dag fra dere var syv til dere blir sekstisyv. Men jeg gleder meg til de dagene hvor jeg kan ti stille og se at dere putter genseren på bak frem. Hihi.

Hva er jeg?


For å delta, send svaret ditt til lisaloffen@gmail.com. Merk mailen din BEDA 3. Husk å ta med navn, adresse og link til bloggen din (om du har en blogg). Konkurransen er åpen for alle. Håper du blir med!