Påskekrimmen

(Jeg anbefaler å ta en titt på noen normale påskekrimmer også, noen av det slaget som ikke ble skrevet på et kvarter.)

Det var en strålende dag i slutten av mars, og herr Mystifistisk var smågretten fordi vekkerklokken hans, en ku som hoppet viltert opp og ned, vekket ham ti minutter før tiden. Han kunne ikke selv huske å ha satt vekkerklokken på før den skulle, og mens han leste morgenavisen vred han hjernen sin rundt dette mysteriet. Hadde klokken egentlig stilt seg selv? Hadde noen vært innom rommet hans i natt? Hadde han egentlig stilt den selv, og så glemt det?

Lenger kom han ikke, for han innså at til tross for den tidlige oppvåkningen, var han sent ute til jobb. Han rasket med seg en pakke Ole Brumm-kjeks som han stakk i lommen på den håpløst utdaterte frakken sin, klasket den grønne hatten (som fremdeles luktet gjørme etter at han måtte vasse gjennom en myr for en tid tilbake) på hodet, og tok seg en titt i speilet. "Mystifistisk," sa han med den aller mest alvorlige stemmen sin, og lagde en tankerynke mellom brynene. "Ordentlig mystifistisk." Så smilte han, nikket. Han hadde det fremdeles, detektivlooken sin.

På kontoret var det ikke mange, bare den unge herr Spirrevipp, som alltid så ut som han var livredd for et eller annet. Herr Mystifistisk trodde i begynnelsen at det bare var fordi han var nervøs for den nye jobben, men han lærte fort at herr Spirrevipp bare hadde for vane å se slik ut.

Han nikket hallo, og gikk inn på kontoret sitt. Det var da det skjedde. Blodet ble til is i årene, og hjertet hans hoppet nesten over to slag. Han begynte å svette i hendene, og hatten strammet rundt hodet.
Noe var forandret.
Varsomt begynte han å se seg rundt, han klemte seg inntil veggen og smøg seg rundt møblene. Detektivsansen var skjerpet til tusen, og øynene registrerte hver minste lille ting.

Så fikk han øye på det! Et voldsomt sinne steg opp i kroppen hans, sammen med den kjente følelsen av å ha funnet ut noe, oppdaget et spor. På pulten hans stod PCen, og på toppen av den... INGENTING. Webkameraet var borte vekk. Han skyndte seg bort, og dro ut skuff etter skuff. Mikrofonen var også borte! Høretelefonene! Hva i all verden var dette for sprøyt?

Han ristet på skuldrene, trakk pusten dypt, og tok på seg den mest bryske personligheten sin. Så smalt han døren åpen, og stilte seg foran Spirrevipp, som formelig krøp sammen i setet sitt.
"Har du sett webkameraet mitt?," spurte han. Spirrevipp ristet på hodet.
"Hva meeed.. mikrofonen?"
Spirrevipp ristet enda hardere på hodet. "Jeg har ikke sett noe som helst, herr Mystifistisk."
Herr Mystifistisk stirret på ham. Spirrevipp så faktisk ut som at han fortalte sannheten.
"Hm..," sa han så, men før han fikk tid til å si sin sedvanlige punchline, oppdaget han noe nytt ved Spirrevipp.
"Håret ditt!," nesten formelig ropte han. "Hva har skjedd med det?"

Spirrevipp løftet hånden og tok seg til hodet. Dagen før hadde det vært fullt av krøller, mørke korketrekkere som stod til alle kanter og fikk ham til å se en smule sprø ut. I dag var krøllene borte, og tilbake var en blank skalle. Han gispet, sperret opp øynene til to store tennisballer, og besvimte.
Herr Mystifistisk tittet ned på føttene sine, der den nå skallede Spirrevipp lå.
"Mystifistisk," sa han. "Ordentlig mystifistisk."

Etter å ha brukt unødvendig mye krefter på å gå til en vannautomat for å hente litt vann, kunne herr Mystifistisk endelig vekke herr Spirrevipp ved å hive det i fjeset hans. Dessverre fungerte denne planen dårlig, for Spirrevipp ble liggende urørlig. Herr Mystifistisk likte ikke dette ekstra strevet som plutselig var tildelt ham, og bestemte seg for å ta en liten pause og en Ole Brumm-kjeks mens han tenkte ut hva han skulle gjøre med saken, eller eventuelt hvem han kunne dytte den over på. Dessverre var det ikke så veldig mange, ettersom han var privatdetektiv og jobbet alene. Han sukket, la beina på bordet og stakk hånden ned i lommen etter Ole Brumm-kjeksen sin. For andre gang den dagen hoppet hjertet hans over noen slag, og blodet frøs til is i årene.
Ole Brumm-kjeksen var borte!

Lynende raskt var han på beina, og løp inn for å sjekke om han kanskje hadde satt igjen pakken på kontoret sitt. Det hadde han ikke, og fortvilelsen var stor. Han trengte de kjeksene! Han løp bort til vinduet for å se om de kanskje hadde falt ut, men her ble han distrahert. Som nærmeste nabo til NRK radioresepsjonen, hadde han full utsikt til alle som kom og gikk. Han pleide faktisk å sitte og se om han fikk øye på noen kjendiser, og det fikk han både titt og ofte. Av og til tok han også et tilsynelatende "tilfeldig" bilde av seg selv mens en av dem gikk der ute på gaten, og bildesamlingen hans av "kjendismøter" begynte å bli ganske stor. I dag derimot, var det en usedvanlig person som kom gående. Dommeren fra Dansefeber og programlederen for Hitmakers! "OI!," tenkte han og løp for å finne kameraet sitt. Så stoppet han opp. Dommeren fra Dansefeber jobbet da ikke for NRK, hun jobbet for TvNorge!
"Hva fa..," utbrøt han, for han stoppet seg selv og gjorde det om til et "Mystifistisk.."

For å undersøke dette videre, bestemte han seg for å logge på PCen og sjekke NRK Nett-tv etter oppdateringer. Dessverre fungerte ikke nett-tv i det hele tatt, og herr Mystifistisk begynte mer og mer å ligne på herr Irritertisk. Hva var egentlig galt? Han gned seg i hodet både lenge og vel, men han forble like uforstående. Han prøvde å spise en kjeks, men kjeksesken var fremdeles borte. Han prøvde å få til en videosamtale med detektivvennen sin, men webkameraet var ikke der. Han prøvde å spørre Spirrevipp, men han lå fremdeles på gulvet.

Plutselig stod det klart for herr Mystifistisk. "Naturligvis," sa han. "At jeg ikke så det før."

Hva er det som har skjedd?

Spørsmål 1:
HVA har skjedd med vekkerklokken?

Spørsmål 2:
HVEM har stjålet webkameraet og mikrofonen?

Spørsmål 3:
HVOR har det blitt av håret?

Spørsmål 4:
HVOR ble det av Ole Brumm-kjeksen?

Spørsmål 5:
HVA gjør hun dommeren fra Dansefeber hos NRK?

Spørsmål 6:
HVORFOR fungerer ikke NRK nett-tv mer?

Psst: The Events Leading Up to the Collapse of Detective Dullight

6 spiser syltetøy:

Guro said...

I DONT GET IT. BLÆEHRGHH!

Nora said...

haha jeg skjønner ikkeno, alt var bare veldig mystifistisk:P

Poirot said...

Ok, eg er t0tally lost, men OMG så cute! :D

Guro said...

hahaha ok, dust. Du sa det var logisk, det var det _ikke. Det var jo bare helt random.

men alikevel totally cute. :D

Hilðe said...

Morsomt ^^ Han har kje blitt senil og gjort alt detta sjøl da?:p

Nora said...

Om guro har fått vite så vil jeg vite også...><