This new year will be for you and me

Da var det nyttår igjen, og jeg ser folk som skriver nyttåsblogger overalt. Om forandring, om sommeren som kom og gikk, om opplevelser de husker godt. Årets bok, årets sang, årets film.

Min oppsummering innledes av The Field Mice, for jeg lastet dem ned i dag, fra en "share your music"-tråd, hvor det strengt tatt bare er en person som deler musikk, og førti andre som laster ned. Men det er greit for meg, for jeg kan ikke så mye om opp- og nedlastning har jeg funnet ut. At jeg laster ned en del tho, det er sant. Mer i år enn før, faktisk, og kanskje er det derfor PCen min harker og skranter og klager over at den har for lite minne. Kanskje er det derfor jeg så mange netter har lagt en genser over skjermen min istedenfor å trykke på avknappen, for ting laster så fint om natten.

Jeg vet ikke hvordan folk husker slike år nøyaktig, hva som skjedde når, for jeg gjør det hvertfall ikke. Det er så lenge siden januar, nesten like lenge siden februar. Jeg husker jeg var på vinterferie og stod på ski som vanlig, jeg husker jeg jobbet, gikk på skole, jeg husker at det var påske. Sånn bortsett fra det er det ganske blankt, men sånn kan det jo gå.

I sommer var jeg på festival på første gang. Det var gøy, vi sov i telt, jeg stod forrest på Klaxons, jeg så Craig Finn fra The Hold Steady spytte inn i mikrofonen, jeg fikk festivalbånd jeg ikke tok av før i september. Senere dro jeg til Skottland og møtte et sekkepipeband, red på Lessie og besøkte Culloden. Jeg tenkte på Jamie Fraser som lå såret og ventet på at engelskmennene skulle drepe ham, og jeg fant klansteninen deres også. Så mye annet husker jeg ikke fra i sommer, annet enn at jeg oppdaget Justice og hørte på D.A.N.C.E på repeat som så mange andre.

Høsten fløy forbi, med mindre regn enn vanlig, og nå sitter jeg her. Jeg har fylt 17, jeg har oppdatert musikksmaken min, hjernen min kortslutter fremdeles ganske så ofte, og jeg har null peiling på hva som er årets bok, sang eller film, for jeg har sett og hørt så mye. I dag, søndag 30. desember tho, er The Field Mice dagens band, så mye kan jeg si. Og kanskje er de det i morgen også. Kanskje neste år husker jeg at den siste dagen i fjoråret hørte jeg på Field Mice og tenkte at 2007 har vært et år hvor jeg ødela døgnrytmen min, brukte mye neglelakk, og ble kjent med noen mennesker jeg ikke vil glemme på en stund.






3 spiser syltetøy:

Nora said...

Godt nyttår lille krapyl:D Jeg har også skrevet nyttårsbloginnlegg, men jeg gadd ikke skrive noe om 2007..skrev heller hva jeg skal i 2008..heh.. ^^ Håper du hadde det hyggelig igår iallfall:) Btw her er det bandet jeg nevnte, si ifra om du vil ha noe av dem fra meg:

http://www.youtube.com/watch?v=GM5J5mymMNg

http://www.youtube.com/watch?v=tYjAa8u9m_I

http://www.youtube.com/watch?v=_nH1zo9OhcU (må spole litt før den begynner)

Jeg synes vokalisten har så kul stemme, fortell meg hva du synes da:)

Fie said...

Awh, a good year. Kanskje du kan begynne å skrive dagbok slik at du husker litt mer når det går mot et nytt år.

Eller du kan bli med å fremme saken om en minnebank, hvor man kan putte inn alle minnene sine slik at de ikke går tapt. Tenk på alle de gangene du har tenkt: "Dette var så fint/morsomt/sykt at jeg aldri kommer til å glemme det", men at du likevel nettopp har det. Tenk så lykkelige vi hadde vært om minnene om alt det lykkelige vi opplever, ikke hadde forsvunnet i årenes løp. Men kanskje det er prisen å betale for å være så priveligerte at vi glemmer så mange dårlige minner.

Men det fine med en minnebank ville vært at den dagen man er gammel og skal på sykehjem, så kan man gå i minnebanken og få ut alle minnene sine på en diskett eller lydbok og så kunne man hatt noe å kose seg med.

Vutarie said...

nora: jeh jeg skal høre på dem. ALT I SIN TID

fie:
aw <3 det hadde vært schtilig