Noen ganger er det godt å være gammel


Gjennom masken, hente tråden
, gjennom masken, hente tråden, gjennom to masker, under, over. Ny maske, gjennom, hente, tilbake, hente, tilbake. Om og om igjen, som en sang på repeat, som et hakk i platen, som årstidene i et år. Nålen danser bortover, hopper, tar en liten pause, puster i bakken. Ny tråd, ny farge, ny rad, korssting på korssting, ull mot fingre, metall mot hud, og sakte kommer et plagg til syne.

Jeg hekler. Jeg liker å hekle, selv om jeg ikke er sytti år gammel og det knaker i gulvet der jeg sitter i gyngestolen min. Jeg har faktisk ingen gyngestol heller, selv om jeg gjerne skulle hatt det. Jeg strikker ikke, jeg har null peiling på hvordan man legger opp masker, og jeg kan ikke sy noe annet enn puter. Men hekling liker jeg. Det er en fin måte å få tiden til å gå på, det er koselig, og ikke minst - det er gøy. Nå virker det kanskje rart at jeg kan syn
es noe så sedsomt som hekling er gøy, men jeg gjør faktisk det.

Jeg, Lisa, liker å hekle.

Jeg pleier ikke hekle i offentlighe
t. I begynnelsen dro jeg med meg hekletøyet overalt, men sånn etterhvert fikk jeg en slags følelse av at jeg ikke var noen som likte å hekle på bussen, eller i storefri på skolen. Jeg liker best å sette meg foran tv-en, fordype meg i hekletøyet og få reklamen til å gå unna på null komma niks. Jeg liker best å sitte i den samme stripete sofaen, i et lite rom fylt av litt for mange ting, foran en tv like stor som pc-skjermen min. Det er da det er best, det er da det går fortest, det er da jeg har mest motivasjon.

Det hele begynte vel en vakker dag i niende klasse, da jeg vandret inn klasserommet og fikk vite at vi skulle hekle/strikke i en måned eller så. Først strikket jeg, for det var det jeg kunne fra før av, så min heklekarriere så ikke ut til å ha noen særlig lys fremtid. Men så skjedde det at den ene kunst- og håndtversklæreren fikk senebetennelse etter å ha lagt opp for mange masker (eller onanert for mye, hva vet jeg?), og da satt vi igjen med bare én lærer på to klasser. Derfor forsatte vi
med å hekle/strikke, og etter x antall skjerf gikk jeg lei. Jeg la derfor fra meg mine to strikkepinner, og plukket opp heklepinnen. Og siden har jeg ikke tatt i et par strikkepinner. Jeg heklet og jeg heklet og jeg heklet, i seks måneder omtrent. Det var litt av et år skal jeg si deg.

Men alle gode ting tar slutt, right? Det gjorde dette også. Etter dette halvet året med hekling støvet heklenålen ned, og jeg glemte egentlig alt om det. Det var ikke før jeg - en gang i begynnelsen av skoleåret - tok meg en tur til Sogn og Fjordane for å se på bunader at jeg ble minnet på det igjen. I bunadsbutikken hang det et stativ, og på stativet hang det nåler. Blikket mitt falt tilfeldigvis på
drømmenålen. 0,5mm. Den perfekte tykkelsen. Den var blank, og jeg plukket den opp, veide den i hånden, spurte mamma pent om å få ta den med hjem. Og hun sa ja, la den på disken, og betalte.

Så her sitter jeg igjen, og jeg vil ikke slutte. Jeg digger luen jeg heklet til meg selv, og jeg har tenkt til å hekle en ny snart. Jeg ser frem til å gå i den koselige garnbutikken og titte på garn, vurdere farger og størrelse. Hekle er gøy. Og det er vel egentlig alt jeg har å s
i om den saken.

Kanskje du også vil prøve?



6 spiser syltetøy:

Fredrik said...

Jeg kommenterer fordi du ba meg kommentere. Hehe. :) Hilsen Fredrik

Fie said...

Åwh, når du skriver det sånn høres det jo vanvittig koselig ut! Jeg får nesten lyst til å begynne å hekle selv, nei - jeg FÅR lyst til å hekle selv! Er det veldig annerledes enn å strikke? For det er jeg skikkelig dårlig på, jeg strikker alltid maskene så stramt at det til slutt ikke går an å strikke mer.

Nora said...

Jeg vil ha en rosa Hello Kitty lue. Kan du lage det til meg? Takk:)

Vutarie said...

fredrik - haha, du er så tulling

oda, hekling er MYE lettere. det er sånn ti ganger enklere å hekle løst. jeg også gjør det kjempestramt så man får helt vondt i fingrene når jeg strikker :P

og nora, hahaha.

Poirot said...

Skrivemåten din minnar meg om Oda sin, and that's a way good thing. :) Kjempekoseleg tekst. Eg trur ikkje eg har prøvd hekling noko gong, men eg likar godt å brodere. Eller, eg _likte_ godt å brodere, har ikkje gjort det sidan ungdomsskulen, diverre. Kanskje eg skal byrje igjen snart? Eller prøve hekling? :)

Vutarie said...

aw gee, thanks <3
det synes jeg du skal :D