Life is a highway?

Jeg er 16 år for øyeblikket, noe som vil si at jeg har lov til å øvelseskjøre. Lille meg uten bilerfaring kan sette meg bak et ratt og cruise nedover veien, på den betingelsen at jeg har en rød L bak på bilen. Og det synes jeg egentlig er ganske fett. Men uansett..

Når jeg usikkert beveger meg ut på veien etter ørten timer med start og stopp på en parkeringsplass sier det seg selv at jeg kanskje ikke er verdens mest selvsikre person. Jeg girer og gasser og bremser og svinger og ser i speilet og titter etter biler for harde livet, men det er sannelig ikke lett å holde styr på alt sammen. Når det i tillegg kommer biler mot meg er det littebittegrann tricky (spesielt siden jeg har en tendens til å skjene litt over i den andre filen når jeg girer). Jeg er kanskje ikke akkurat den tryggeste personen disse dager.
Da har det seg sånn, at når jeg skal starte i en liten oppoverbakke for å ta en venstresving som gjør at jeg må krysse et kjørefelt før jeg kommer i min egen fil, så bør man ikke stelle seg med snuten helt inni bakenden på min bil. Seriøst. L betyr det samme som HOLD DEG FØRTI METER UNNA.
For det som skjer er at jeg sklir litt bakover før jeg greier å starte, og da er det ikke så snasent å være den som står bak.
Egentlig burde alle øvelseskjørere ha en stor L på taket av bilen, som snurrer og blinker, slik at både de som kommer foran og de treigassene som kommer bak skjønner at her gjelder det å passe seg.
Lzm.

1 spiser syltetøy:

Anonymous said...

haha, tviler ikke på at du er en racer på veien:D morsomt skrevet!